Over hele verden

"Noen ganger den lengste reisen er avstanden mellom to mennesker," leser slagord i denne filmen, begynte jeg å se et par dager siden, og akkurat ferdig i dag. Og jeg tror uttrykket er spesielt sant. Det er en film med en historie ganske interessant, bortsett fra den sentrale historien, som jeg detalj nedenfor, bringer oss til en annen kultur og sine skikker, vaner og hvordan disse truer selve helsen til sine innbyggere.

Sammendrag

Filmen forteller historien om ekteskapet Fane, Kittie, en lettsindig ung kvinne hvis eneste motivasjon for å gifte seg var å forlate hjemmet, og Walter, en bakteriolog som giftet seg forelsket i sin kone, vel vitende om at det ikke elsker ham, men håp om at det kom til å elske det. Paret flyttet til Kina, hvor de begynte å forholde seg til britene, som også er der, en Charles Townsend, som har Kittie et utuktig forhold nesten umiddelbart, og mente at hennes mann ikke ville vite at Charles var forelsket i henne.

Det er en epidemi av kolera i en landsby, og Dr. Fane blir tilbudt frivillig til å hjelpe inneholde smitte, og Kittie ber om å bli med ham, hun nekter, men er behandlet med virkeligheten, som ikke er forelska Townsend , så det reiser også.

Det er i denne lille byen der, etter å ha sett arbeidet til både å være nyttig, begynner hun å falle for ham og til slutt klarer å rive ned veggene i isolat han har bygget i forholdet.

Kommentarer

Jeg tror det er første gang jeg kommenterer en film, utover det abstrakte. Hvis ikke, så beklager for bortfallet.

Jeg tror jeg identifisert mer enn den burde med historien i filmen. Mitt ekteskap startet annerledes, men nådde en lignende uføret, et punkt aldri diskutert forskjellene de danner en barriere som virker uoverkommelig. Avslutte en mur som skiller familier ...

Og når de endelig snakker disse forskjellene, innser en at det var så ufremkommelige, hadde de vært lett å komme over hadde det vært skikkelig avsløring. Noen ganger kan du likevel løse problemer og bryte ned den muren, noen ganger det er for sent.

Så hvis i ekteskapet du har den slags problemer, sier jeg av erfaring at det som kreves, er ikke annet enn snakk. Det nytter ikke å tolke hva den andre mener, at bare kompliserer ting, høre fra hans egen munn som du tenker, ser lytte, og selv da svare. En enkel regel å følge, men alltid glemmer. Og det beste bevis på at vi glemmer, er så egen familie ...